Mange tror at kravene til universell utforming av nettsider bare gjelder offentlige virksomheter. Det stemmer ikke. Også små og mellomstore bedrifter har ansvar for at nettsidene deres kan brukes av flest mulig. Her får du vite hvilke regler som gjelder, hva de betyr i praksis, og hvilke feil du kan rette selv.
Hvem gjelder kravet om universell utforming for?
Kravet om universell utforming av nettsider følger av likestillings- og diskrimineringsloven og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger.
Det viktigste å vite er at kravet ikke bare gjelder kommuner og statlige virksomheter. Det gjelder også private bedrifter med nettsider og digitale løsninger som er rettet mot allmennheten.
En rørlegger med tre ansatte og en nettbutikk med tusenvis av produkter har derfor i utgangspunktet det samme ansvaret for å gjøre nettsiden tilgjengelig for kundene sine.
- Omfattet av kravene: Nettsider, nettbutikker, bestillingssystemer og andre digitale løsninger som er rettet mot publikum.
- Som hovedregel ikke omfattet: Rent interne løsninger i private virksomheter, som et intranett som bare brukes av ansatte.
- Mulighet for unntak: Private virksomheter kan søke om dispensasjon dersom kravene innebærer en uforholdsmessig stor byrde. Dette må begrunnes og dokumenteres, og det er tilsynet som vurderer søknaden.
At bedriften er liten, betyr altså ikke at den automatisk er unntatt. Er du usikker på om nettsiden din omfattes, bør du undersøke dette nærmere.
Hva krever regelverket, og hva betyr det i praksis?
Forskriften bygger på WCAG (Web Content Accessibility Guidelines), en internasjonal standard for tilgjengelighet på nett.
Regelverket skiller mellom privat og offentlig sektor:
- Private virksomheter: Skal som hovedregel oppfylle 35 krav fra WCAG 2.0 på nivå A og AA.
- Offentlige virksomheter: Skal oppfylle 48 krav basert på WCAG 2.1 på nivå A og AA, med særskilte unntak og tilpasninger.
Dette er minimumskrav. Selv om WCAG 2.1 AA ikke er et generelt lovkrav for private virksomheter, anbefaler vi å bruke denne eller en nyere standard som mål ved utvikling og forbedring av nettsider.
Det gir bedre tilgjengelighet og reduserer risikoen for at nettsiden må bygges om når kravene eller brukernes behov endrer seg.
Du finner en fullstendig oversikt over hvilke WCAG-krav som gjelder hos Uu-tilsynet.
Fire prinsipper for universell utforming
WCAG bygger på fire grunnleggende prinsipper. Oversatt til vanlig språk betyr de:
- Mulig å oppfatte: Informasjonen skal kunne oppfattes på flere måter. Bilder trenger alternativ tekst når de formidler informasjon, videoer kan trenge teksting, og tekst må ha tilstrekkelig kontrast mot bakgrunnen.
- Mulig å betjene: Nettsiden skal kunne brukes med tastatur, ikke bare mus eller berøringsskjerm. Brukeren må kunne se hvor på siden tastaturfokuset befinner seg.
- Forståelig: Innhold og funksjoner skal være enkle å forstå. Skjemaer må ha tydelige feltnavn, og feilmeldinger skal hjelpe brukeren videre.
- Robust: Nettsiden må være bygget slik at nettlesere, skjermlesere og andre hjelpemidler kan tolke innholdet riktig.
Mye av dette handler om godt håndverk. En ryddig nettside med tydelig struktur og forståelig innhold er som regel også enklere å bruke for alle andre.
Sju vanlige feil på bedriftsnettsider
De vanligste tilgjengelighetsproblemene er ofte ganske enkle å oppdage. Vi ser særlig disse utfordringene på vanlige bedriftsnettsider:
- For svak kontrast. Lys grå tekst på hvit bakgrunn, eller hvit tekst over et lyst bilde. Det ser kanskje pent ut, men kan være vanskelig å lese.
- Bilder uten alternativ tekst. Bilder som formidler viktig informasjon, mangler en beskrivelse som skjermlesere kan formidle videre.
- Feil overskriftsstruktur. Overskrifter velges etter hvordan de ser ut, i stedet for hvor de hører hjemme i innholdet.
- Utydelige lenker og knapper. Tekster som «klikk her» eller «les mer» kan være vanskelige å forstå uten sammenheng. Knapper som bare viser et ikon, kan også mangle et tilgjengelig navn.
- Skjemaer uten tydelige feltnavn. Brukeren forstår ikke hva som skal fylles inn, eller får ikke tilstrekkelig hjelp når noe er feil.
- Manglende fokusmarkering. Den som navigerer med tastatur, ser ikke hvilken lenke eller knapp som er valgt.
- Funksjoner som ikke virker med tastatur. Menyer, karuseller og popup-vinduer kan være umulige å åpne, betjene eller lukke uten mus.
I tillegg bør nettsiden fungere godt på små skjermer og når brukeren forstørrer tekst eller innhold. Det hjelper lite med stor skrift dersom innholdet forsvinner utenfor skjermen, eller viktige knapper ikke lenger kan brukes.
Husk også at eksterne løsninger kan skape problemer. Bestillingssystemer, kontaktskjemaer, chatfunksjoner og andre integrasjoner må vurderes sammen med resten av nettsiden.
Hva kan du rette selv, og hva krever en utvikler?
Du trenger ikke være utvikler for å forbedre tilgjengeligheten. Mange av feilene ligger i selve innholdet og kan rettes av den som redigerer nettsiden.
Dette kan du ofte gjøre selv
- Legg inn alternativ tekst på bilder. Beskriv informasjonen bildet formidler, ikke bare hva det forestiller. Rent dekorative bilder skal normalt ha tom alternativ tekst (alt=»»), slik at skjermlesere hopper over dem.
- Bruk en logisk overskriftsstruktur. Hovedoverskriften skal være H1, hovedseksjoner H2 og underseksjoner H3. Ikke velg overskriftsnivå bare for å få riktig skriftstørrelse.
- Skriv tydelige lenketekster. «Se priser for drift av WordPress» er mer informativt enn «klikk her».
- Gjør dokumenter tilgjengelige. PDF-er som publiseres på nettsiden, bør være tilgjengelige for hjelpemidler. Ofte er det enda bedre å publisere informasjonen som vanlig innhold på nettsiden.
- Se over tekst og struktur. Korte avsnitt, tydelige formuleringer og gode mellomtitler gjør det enklere å finne og forstå informasjonen.
Dette bør en utvikler se på
Andre problemer ligger i nettsidens design, maler eller kode. Det kan være dårlig kontrast i fargepaletten, feil i tastaturnavigasjonen, manglende fokusmarkering eller komponenter som ikke fungerer sammen med skjermlesere.
På WordPress-nettsider kan både tema, Elementor-komponenter og ulike plugins påvirke tilgjengeligheten.
Her lønner det seg å rette feilene ved kilden. Hvis problemet ligger i en mal som brukes på femti sider, er det bedre å rette malen én gang enn å gjøre den samme jobben på hver enkelt side.
Hva kan Uu-tilsynet gjøre hvis nettsiden ikke oppfyller kravene?
Tilsynet for universell utforming av ikt, ofte kalt Uu-tilsynet, er en del av Digitaliseringsdirektoratet og kontrollerer at virksomheter følger regelverket.
Tilsynet kan undersøke nettsider, be om opplysninger og gi pålegg om at feil må rettes innen en frist.
Dersom virksomheten ikke følger pålegget, kan tilsynet vedta tvangsmulkt. Formålet er å få feilene rettet.
Brukere som opplever problemer med en nettside, kan også melde fra om dette til tilsynet.
For en vanlig bedrift er det likevel en annen konsekvens som fort kan bli vel så viktig: Kundene som ikke får brukt nettsiden, og derfor gir opp.
Det kan være en kunde som ikke klarer å fylle ut kontaktskjemaet, bestille en time eller gjennomføre et kjøp. Disse tapte mulighetene blir sjelden synlige i statistikken.
Må private bedrifter ha tilgjengelighetserklæring?
Nei, private virksomheter har som hovedregel ikke plikt til å publisere en tilgjengelighetserklæring.
Kravet gjelder offentlig sektor og virksomheter som omfattes av de aktuelle reglene for offentlig sektor. Enkelte virksomheter som er organisert som private selskaper, kan derfor likevel være omfattet.
En tilgjengelighetserklæring beskriver hvor godt en nettside oppfyller tilgjengelighetskravene, hvilke kjente mangler som finnes, og hvordan brukerne kan melde fra om problemer.
For private bedrifter kan en frivillig erklæring være nyttig. Den viser at dere tar tilgjengelighet på alvor og gjør det enklere for besøkende å si fra dersom noe ikke fungerer.
En erklæring gjør imidlertid ikke nettsiden mer tilgjengelig i seg selv. Det er de faktiske forbedringene som teller.
Hvordan dokumenterer du arbeidet med tilgjengelighet?
Selv om du ikke har plikt til å publisere en tilgjengelighetserklæring, er det fornuftig å dokumentere arbeidet som blir gjort.
Da får du bedre oversikt over nettsidens tilstand og hva som bør prioriteres videre. Det blir også enklere å svare dersom en kunde eller tilsynsmyndighetene stiller spørsmål.
Vi anbefaler at du har oversikt over:
- Hva som er kontrollert: Hvilke sider og funksjoner som er testet, når testene ble gjennomført, og hvilke metoder som ble brukt.
- Hvilke feil som er funnet: En oversikt over utfordringer som påvirker tilgjengeligheten.
- Hva som er rettet: Hvilke tiltak som er gjennomført, og når.
- Hva som gjenstår: Kjente problemer som må følges opp, og en plan for videre forbedringer.
Tilgjengelighet er ikke noe du blir ferdig med én gang. Nye bilder, skjemaer, sider og plugins kan introdusere nye feil.
Derfor bør universell utforming inngå som en naturlig del av den løpende driften og videreutviklingen av nettsiden.
Kan automatiske verktøy kontrollere universell utforming?
Ja, men bare delvis.
Automatiske verktøy kan finne mange tekniske problemer, som manglende alternativ tekst, svak kontrast, feil i HTML-strukturen og skjemaelementer som mangler tilgjengelige navn.
Men de kan ikke avgjøre alt.
Et verktøy kan for eksempel kontrollere om et bilde har alternativ tekst, men ikke nødvendigvis om teksten faktisk beskriver bildet på en meningsfull måte. Det kan heller ikke fullt ut avgjøre om en bestillingsprosess er forståelig, eller om en nettside fungerer godt med tastatur og skjermleser.
Derfor må automatiske tester kombineres med manuell kontroll.
Det samme gjelder tilgjengelighetsverktøy som lar besøkende endre kontrast, skriftstørrelse eller få tekst lest opp. Slike funksjoner kan være nyttige, men de erstatter ikke arbeidet med å rette feil i selve nettsiden.
En god score i et testverktøy er altså ikke det samme som dokumentasjon på at alle lovkrav er oppfylt.
Slik kommer du i gang med universell utforming
Du trenger ikke kontrollere hele nettsiden manuelt på én gang. Start med de viktigste sidene og funksjonene.
Forsiden, tjenestesidene, kontaktskjemaet og eventuelle bestillings- eller betalingsløsninger er naturlige steder å begynne.
En automatisk skanning gir deg et første bilde av hvilke problemer som finnes. Deretter kan du prioritere feilene som påvirker brukerne mest.
Prøv gjerne også å bruke nettsiden uten mus. Klarer du å navigere gjennom menyen, åpne lenker og fylle ut kontaktskjemaet bare med tastaturet?
Vil du ha et første inntrykk av hvordan nettsiden din fungerer, kan du bestille en gratis og uforpliktende nettsidesjekk hos oss.
For virksomheter som ønsker jevnlig kontroll, har vi også utviklet en tilgjengelighetspakke for WordPress. Den hjelper deg med å oppdage problemer, holde oversikt over funnene og følge opp forbedringer over tid.
Mange av de samme tiltakene gjør dessuten nettsiden enklere å bruke for alle besøkende. Les gjerne også artikkelen vår om ni kjennetegn på en god nettside.
Ofte stilte spørsmål om universell utforming
Gjelder kravene også små bedrifter?
Ja. Kravet gjelder som hovedregel også små bedrifter som har nettsider rettet mot allmennheten. Antall ansatte eller bedriftens omsetning gir ikke automatisk fritak.
Må nettsiden min oppfylle WCAG 2.1 AA?
For private virksomheter er minimumskravet som hovedregel 35 krav fra WCAG 2.0 på nivå A og AA. Offentlig sektor har flere krav basert på WCAG 2.1. Vi anbefaler likevel private bedrifter å bruke WCAG 2.1 AA eller nyere som mål når nettsiden utvikles eller forbedres.
Må jeg ha en tilgjengelighetserklæring?
Nei, normalt ikke dersom du driver en privat virksomhet. En frivillig erklæring kan likevel være nyttig for å informere brukerne om nettsidens tilgjengelighet og hvordan de kan melde fra om problemer.
Er det nok å installere en tilgjengelighetsplugin?
Nei. En plugin kan gjøre det enklere å finne feil og tilby nyttige hjelpefunksjoner, men den kan ikke automatisk gjøre hele nettsiden universelt utformet. Mange feil må rettes i innhold, design eller kode.
Hva risikerer jeg dersom nettsiden ikke oppfyller kravene?
Uu-tilsynet kan gi pålegg om retting og vedta tvangsmulkt dersom pålegg ikke følges. I tillegg risikerer du at potensielle kunder ikke får brukt nettsiden og velger en annen leverandør.
Hvordan finner jeg ut om nettsiden min har tilgjengelighetsproblemer?
Start med en automatisk skanning og suppler med manuelle tester. Sjekk spesielt kontrast, tastaturnavigasjon, skjemaer, bilder og viktige funksjoner. Du kan også be Flyt Digital om en gratis nettsidesjekk for å komme i gang.